Header image

John Frost-bite Slettjord (malmklang) - Kjeldebotn, Norway

About John Frost-bite Slettjord and Seigmen

Will be translated to English as soon as possible :)

Det er vanskelig å formidle med ord hvilken betydning Seigmen har for meg. Musikken og lyrikken treffer meg på alle strenger. Fra tidlig, hard rock, til moderne, myk, melankolsk, dyster og melodiøs rock. Høydepunktene er mange, som perler på en snor. At jeg har lånt to sangtitler til domenenavn, Opelwerk og Malmklang, forteller litt om mitt bånd til musikken. Dersom du lurer på hvordan jeg kan kalle Opelwerk Seigmens sang, og lure kan man gjerne gjøre, fordi sangen finnes ikke på noen av Seigmens utgivelser, er svaret som følger. Seigmen opptrådte live ved en rekke anledninger med Opelwerk på setlisten. Sangen var planlagt for neste album, albummet som skulle etterfølge Radiowaves, sammen med Malmklang og Frost-bite. Sistnevnte sanger kom med på samleplaten Monument, Seigmen 1989-1999, mens Opelwerk av uforståelige grunner ikke kom med.

Jeg ble først oppmerksom på Seigmen, virkelig oppmerksom, i 1997, bare 2 år før de ga seg. Av grunner totalt uvvist for meg hadde jeg klart å unngå å fatte interesse for bandet i løpet av oppblomstringen av deres største suksess i Norge. Jeg har dog i ettertid, reflektert meg fram til at det er nødt til å ha hatt noe med bandets norske lyrikk å gjøre. Før Seigmen fikk plass i mine hjerter var jeg utelukkende opptatt av engelskspråklige band. Norsk på norsk var pinlig. Jeg var amerikanisert, kort og godt.

Derfor, gitt min hang mot engelske tekster, var det nok en gudegitt styrende hånd som gjorde at mitt første Seigmen-album ble den engelske versjonen av Metropolis, som kom ut kort tid etter at suksessen i Norge, med den norske versjonen, hadde lagt seg. Jeg var innom min lokale musikkpusher, hadde litt tid å drepe mens jeg ventet på noen som skulle komme med båt fra Lofoten. Jeg bladde sakte gjennom tilbudsstativene, og kom etterhvert over et helt sort objekt. Ikke et platecover, men mer en bok/pakke. Ingenting ved innpakningen avslørte hvilket band dette kunne være, ved første blikk, og naturlig nok var nysgjerrigheten min pirret. Jeg plukket pakken opp, målte den opp og ned i hånden min.
Fargen alene tiltalte meg der og da, jeg hadde vel en sort dag, for å si det sånn. Etter litt gransking avslørte bandnavnet seg, og jeg erindret vagt å ha hørt en sang med bandet på radioen ved et par anledninger. Jaja, tenkte jeg, jeg får gi disse guttene en sjanse, spesielt til en pris av 69 kroner, som selv så langt tilbake som 1997, var en rimelig penge. Fullprisplater kostet omlag 149 kroner den gang. Vel ute av sjappa og inne i Taunusen min, pakket jeg ut pakken og matet lydsystemet mitt med platen. Denon cd-spiller og Boston Accoustic 6x9 treveiskomponenter. Jeg hadde fremdeles tid å drepe før personen jeg ventet på skulle være fremme. Jeg lot Seigmen spinne mens jeg ventet. Nesten hele platen fikk gå uavbrutt, før ventetiden var over. Musikken imponerte meg langtfra på dette tidspunkt.

Metropolis ble stående i cd-spilleren i flere dager sammenhengende. Mest av latskap og litt pga. at jeg kun brukte bil til og fra skolen, og til butikken, turer på under 7 km hver vei (skolen) og turer på 1.5 km hver vei (butikken). Turer for korte til at jeg orket å bytte plate. Og slikt gikk det altså til. Sakte men sikkert krøp Seigmen inn under huden min, og inn i sjelen. Der har de forblitt siden, og vil forbli der for evig og alltid. Musikk som sitter ved første gjennomlytting har etter mine erfaringer lett for å gå fort tom for energi. Musikk som trenger flere gjennomlyttinger, henger ved et helt liv, for å spissformulere syndromet. Seigmen har med sine verker sikret seg en plass i manges hjerter, og vært kilde til inspirasjon for mer enn ett norsk band i nyere tid.

Min første plate med Seigmen, Metropolis - The grandmaster recordings, er også på mange måter min favoritt blant Seigmens utgivelser. Ikke fordi den kvalikativt er den beste, men rett og slett fordi den var min første med bandet fra Tønsberg. Hovedtyngden av Seigmens tilhengere heller mot albummet Total, som ble sluppet en stund før den norske utgaven av Metropolis. Jeg er ikke uenig, men jeg er samtidig snar å poengtere at Seigmens siste album, Radiowaves, når man ikke teller med samleplaten som ble gitt ut etter at bandet ga seg, også er en meget sterk utgivelse.

What about John Frost-bite Slettjord

Coming soon!

This is the hard part. I remember a couple of years back, I started working on my first personal homepage for a very long time. I'd mostly done service sites and helped on sites of aquaintances and friends, served as an internet handyman. When it got to the point where I had to write the introduction text, I was stuck for a great while.
I hate writing about myself and my life. I don't presume that my life is that interesting for other people than, well, my family, and perhaps not even them.

So, until futher notice, the things you may wish to know about me is in the left column! If you understand Norwegian, I have this personal site that I mentioned the hardship of writing a foreword to, you could investigate, though, there's nothing mind-blowing there.