Olsen's Lot - a Midnight Choir fan site ! Olsen's Lot - a Midnight Choir fan site ! News and stuff ! All things Midnight Choir ! Guestbook, polls, e-mail and more ! Stuff that doesn't warrant a category of it's own !
. . . . . .
 
The Waiting for the bricks to fall release.
Click the song titles(all) to recieve streaming real media sample. You'll need a media player capable of Real's Real Media format.



Waiting for the bricks to fall release - Front Cover Tracklist
01. Into the dark : 4.36
02. Will you carry me across the water? : 4.14
03. Last Chapter : 3.38
04. Motherless Child : 4.47
05. Requiem : 4.24
06. Mrs. Donald : 6.18
07. Depths of the earth : 4.24
08. Calling the land : 3.20
09. Long time ago : 9.34
10. Can't feel a thing : 4.34


Artists: Paal Flaata, Atle Bystrõm (DeLoner), Chris Eckman, Lee Harris, Tim Friese-Greene, Ron Olsen, 21 players from various orchestras and chamber groups in Prague and Members of Academic choir Tone Tomsic University of Ljubljana
Recorded April - September 2002
Sono Recordings, Praha/Prague, Studio Metro & Studio 26, Sanctuary Westside, London and Strype Audio, Oslo.
Produced by Chris Eckman
Engineered by Phill Brown
Cover Design by Union
Photos by A.E. Jess
Songs: 10
Duration: 50.14
2003 S2 Records



Artwork.

Waiting for the bricks to fall release - Front Cover  Waiting for the bricks to fall release - Back side  Waiting for the bricks to fall release - Disc  Waiting for the bricks to fall release - Inside  Waiting for the bricks to fall release - Back side 
Waiting for the bricks to fall release - Inside  Waiting for the bricks to fall release - Inside  Waiting for the bricks to fall release - Inside  Waiting for the bricks to fall release - Inside 



Waiting for the bricks to fall Album Reviews
4 reviews (so far)
1| 2| 3| 4



1. Harald Chr. Langaas (harald@panorama.no), Panorama Musikk © (februar 2003). 6 on the dice

Overbevisende!
Gjennom trilogien Olsen's Lot, Amsterdam Stranded og Unsung Heroine har Midnight Choir etablert seg som et av Norges beste og mest respekterte band. Etter tre års ventetid er de tilbake, med et album som godt kan bli stående igjen som deres sterkeste noensinne.

Siden forrige album har de tre medlemmene i bandet gitt ut hvert sitt soloprosjekt, men har heldigvis valgt å finne tilbake til samarbeidet i Midnight Choir. Atle Bystrøm (Al deLoner) har etter hvert bygd opp en av landets mest imponerende låtkataloger, og vokalist Paal Flaata er som alltid en stilsikker leverandør av sjelfull tristesse.

Midnight Choir startet som et tilnærmet rootsband, men siden debuten har de gradvis fjernet seg fra countrypreget, og den utviklingen fortsetter de her. Unntaket er Mrs. Donald, en sang som Al deLoner synger selv, med svært vellykket resultat. Likevel er det selvsagt Paal Flaata som briljerer vokalmessig, han befester sin posisjon som en av våre fremste rockvokalister.

Samarbeidet med Chris Eckman er videreført, og produksjonen er som vanlig variert fra det lavmælte til storslåtte arrangementer med strykere. På dette albumet er flere låter som er blant bandets mest rocka noensinne. Når bandet trår til i Lost Chapter og Calling The Land, viser de at de ikke bare behersker lavmælt melankoli.

Lydbildet på Waiting For The Bricks To Fall minner mye om det som preget Amsterdam Stranded, noe som blant annet skyldes at Lee Harris' (Talk Talk) tromming minner svært om det Terri Moeller gjorde på Amsterdam Stranded. Samtidig viser bandet evne til å fornye seg, slik som på nevnte Mrs. Donald, og den storslåtte Long Time Ago der et stort kor er det bærende elementet.

Selvsagt er det ikke nok med lekker produksjon og flotte arrangementer dersom ikke låtene holder mål, men Al deLoner har, om ikke overgått, så i hvert fall tangert seg selv, med det han leverer her.

Waiting For The Bricks To Fall er helt der oppe sammen med Amsterdam Stranded i kvalitet, og de som har latt seg sjarmere av et av nittitallets norske høydepunkter vet at man kommer ikke mye høyere enn det. Det er betegnende at den eneste gangen dette albumet ikke når helt opp, så er det med en coverlåt. Versjonen av (Sometimes I Feel Like A) Motherless Child blir litt for stillestående og nesten kjedelig sammenlignet med resten av materialet her, noe som egentlig forteller mest om resten av albumet.

Midnight Choir er tilbake, og det med et album som det skal godt gjøres å toppe i plateåret 2003. I låter som Requiem, Long Time Ago og Last Chapter leverer de blant sine beste øyeblikk noensinne. Det er bare å skru opp volumet, dempe lysene og lene seg tilbake for å nyte dette mesterverket.


#top


2. Odd Inge Rand, Spot Magazine (15.02.03). 5 on the dice

På vårt femte møte med Midnight Choir møter vi dem i sitt mest innadvendte og komplekse. Det er likevel styggvakkert fra den norske trioen. 2003 tegner til å bli et stort, norsk plateår.
Waiting For The Bricks To Fall er Midnight Choirs femte studioalbum, og det første siden oppsummeringen Selected Songs fra i forfjor. Triologien Olsen's Lot, Amsterdam Stranded og Unsung Heroine fikk bandet definitivt opp i Norges elitedivisjon, og de lykkes også til en viss grad utenfor landets grenser.

Det nye albumet kommer etter en liten pause, der vokalist Paal Flaata også har hatt tid til å gi oss soloalbumet In Demand. Waiting For The Bricks To Fall viser et Midnight Choir med overskudd nok til å kanskje gi oss deres beste album så langt. Produsent Chris Eckman fra The Walkabouts er fremdeles med på laget, og denne gangen har de jammen fått med seg den gamle Talk Talk-helten Lee Harris på trommer også.

Her er det flere store låter. Will You Carry Me Across The Water er en solid liten perle som også er å høre på radio. Last Chapter har en outro som når taket i det Al De Loner og innleide Lee Harris tar av på henholdsvis orgel og trommer.

Psykedelisk og introvert blir det i Motherless Child som med sine fire tekstlinjer på fem minutter blir som en reise i Midnight Choirs eksperimentell univers.

Men det er de rolige øyeblikkene som har gjort Midnight Choir til et band som lever i mange CD-spillere etter at mørket har falt på om kveldene. Og låter som Requiem og Mrs. Donald som gitarist Al De Loner/Atle Bystrøm synger er to strålende numre.

Den nydeligeste og lengste av dem alle, den 9 minutter lange Long Time Ago, er verdt platekjøpet alene. Det Tim Friese-Greene-arrangerte koret og strykeorkesteret er noe av det vakreste undertegnede har hørt på en norsk plate noensinne. Hadde jeg hatt råd, så hadde jeg sponset hele orkesteret og koret til å reise på turné med Midnight Choir bare for å gjøre den låta.

Waiting For The Bricks To Fall starter et nytt kapittel for Midnight Choir. Triologien som endte med Unsung Heroine er unnagjort, og fungerte som et byggverk for det som skulle bli. Jeg tror ikke at det er noe vits å vente til the bricks falls med det første, for trioen er på sitt mest solide noen gang akkurat nå.


#top


3. Martin Thronsen (tintin@netcom.no), Nettavisen (11. feb 2003). 5 on the dice

Dette kan meget vel bli stående som skiensbandets aller beste album.
Jeg har aldri vært blant dem som har vært som mest trollbundet av Midnight Choirs mollstenkte, saktmodige sakralrock, selv om jeg alltid har likt dem temmelig godt.

Etter at vokalist Paal Flaata solodebuterte i fjor høst med en måtelig interessant samling coverlåter, ble heller ikke forventningene akkurat skrudd opp mot denne første Midnight Choir-plata på to år - bandets femte totalt.

Men det er ofte når forventningene ligger nede at man får seg de virkelige overraskelsene, og dette er en av disse.

En ting er at vokalist Flaata ikke har vist sitt fulle stemmeregister på plate før nå. Vi har alle hørt hans Roy Orbison-aktige klemting for hull hals, men ta for eksempel det helt nedtonede åpningssporet «Into the Dark», der vi får høre en mørkere side av Flaata enn vi har hørt tidligere.

Og på den langt mer utadvendte «Last Chapter» hører vi en Flaata som både brøler og vrenger seg, også dette er såvidt jeg kan huske nytt i Midnight Choir-sammenheng.

Ellers noterer vi oss at låtskriver Al DeLoner stiller seg bak mikrofonen for første gang på en Midnight Choir-plate. På «Mrs. Donald» breker han i vei som en annen Dylan, og uten at det egentlig låter så galt gjør han det likevel tydelig hvorfor det er Flaata som tross alt er vokalist til daglig.

Nytt er det også at Lee Harris, sist hørt bak trommene på Beth Gibbons og Rustin Man-albumet, og ellers trommeslager i gode, gamle Talk Talk, står for slagverket på hele plata, og i tillegg vil følge bandet på den forestående turneen.

Det er gruppas gamle venn Chris Eckman (The Walkabouts) som igjen har produsert, og denne gang har de sammen altså lykkes svært godt, ikke minst takket være Tim Friese-Greenes (som tidligere har jobbet med Mark Hollis og nevnte Talk Talk) nydelige og særdeles smakfulle arrangementer.

Plata er spilt inn i Praha og Ljublijana, og en del lokale musikere er med på å gjøre denne plata så bra som den er blitt. Strykere fra Praha bidrar over hele plata, og sangere fra det slovenske koret Tone Tomsic gjør låta «Long Time Ago» til en sann nytelse.

Og nytelse, det er det altså flust av på denne utmerkede plata. Ta vel i mot femti minutter med ren inderlighet.


#top


4. Sven Ove Bakke (sob@dagbladet.no, Dagbladet (11. februar 2003). 4 on the dice

Jevn og godt nivå, men ingen overraskelser.
Det er i ferd med å skje med Midnight Choir, det samme som skjedde med Motorpsycho på slutten av 90-tallet: Etter et par virkelige kanoner av noen album (i Choirs tilfelle «Olsen's Lot» fra 1996 og «Amsterdam Stranded» fra 1998) legger bandet seg på et jevnt høyt, men ikke lenger voldsomt spennende nivå.

Dette femtealbumet fra Paal Flaata, Atle «Al DeLoner» Byström og Ron Olsen er bedre enn materialtrøtte «Unsung Heroine» fra tre år tilbake. Samarbeidet med Talk Talk-relaterte folk som trommisen Lee Harris, teknikeren Phill Brown og arrangøren Tim Friese-Greene bidrar til at bandets patenterte, blåsvarte rockmelankoli får et kledelig løft i retning de opprinnelige vibrerende kvalitetene som gjorde «Olsen's Lot» til et av 90-tallets beste norske album. Store kor og mektige strykere kombinert med Paal Flaatas «har-aldri-sunget-bedre»-vokalprestasjoner gjør det umulig å ikke bli berørt av Midnight Choirs musikk.

Samtidig må det innvendes at Byström & co. ikke gjør nevneverdige forsøk på å løsrive seg fra allerede velprøvde stemninger og låtstrukturer. Det går ei tynn linje mellom perfeksjonering og rein gjentakelse.


#top


Printer Friendly



Random Midnight Choir Quote: And all this took place while the drunks were dancing to the rhythm, to the rhythm of the rain. (The ballad of Emma DeLoner - Olsen's Lot)